slutt summen..

Ja, nå sitter jeg trygt tilbake på stabburet, kjemper for livet mot en voldsom jet lag som dundrer frem med akselererende kraft. Målet er å ikke legge meg til å sove for kl 23, som jeg er i ferd med å få til, våkne i morra i normal tid og leve lykkelig livet ut.

For å oppsummere det siste døgnet så har det stort sett gått med til å kjøre fly. Opp kl 07.30 søndag morra etter 3 timer søvn, lukke kofferten og reise. Havna på pub i Venice med Roger og Billy kvelden før. Var faktisk innom noe som kunne minne om en nattklubb som huset en gjeng meget spesielle mennesker.

Det store spørsmålet var jo all bagasjen. Det var forsåvidt ikke noe annet enn tyngden som bekymret meg. Det skulle vise seg å være allt annet en grunnløs bekymring for da jeg kom til skranken bare ristet de på hodet og sa "ai ai ai, this is going to be very expensive..." Etter mye om og men ble kofferten delt i to der halve innholdet havna i en bag for å unngå overvekt, men seff mot et passelig "ekstra kolli gebyr". Det morsomme var at når kofferten var innafor vektreguleringa var den bare halvfull og den nyannskaffede continental bagen var tung som bly. Da bare ristet dama på hodet og sa noe rart på engelsk, festa tag´n og sendte shiten avgårde.

Wurlitzer kassa var det naturligvis ingenting å gjøre med bortsett fra å ta ut skoene. Hadde jo tilslutt ikke noe anna valg en å knipe igjen auva og dra visa´n. Når alt var reorganisert på den billigste måten og en time med intens pruting, flørting, svetting, grubling, mere pruting og mere flørting var unngagjort, havna sluttsummen på $480. Det vil si ca 3120,- kroner. Way to go!! De fleste har tippet på at det i værste fall ville komme på rundt $100 så jeg tenkte det er jo billig, kan betale $200 uten å blunke jeg, men et beløp nærmere $500 bekymret meg i et øyeblikk eller to. Var det verdt det? Å ja. Det begynte et sted nærmere $800...

Prøvde seff å sove så mye som mulig på flyet. Ikke lett når det er midt på dagen i hodet ditt og før det er kveld er det neste morgen. Du har også ingen steder å gå, gode filmer å se på, et passe vondt sete og $480 å erge deg over.

Var turen vellykket sånn helhetlig? Å ja. Planen var å se mere av Los Angeles, treffe folk og få inspirasjon. Det har jeg gjort. Med renter. Har også skjedd ting som ikke var planlagt. Det er vel egentlig en delt sannhet, for kanskje den viktigste planen var å la tilfeldighetene styre og være klar for å dumpe borti det som dumpes borti kan. Har jo hatt mange morsomme opplevelser fra strandliv, byturer og skilsmisser til nærkontakt med politi og andre autoritetspersonligheter. Av musikkrelaterte ting så hadde jeg vel ikke akkurat planlagt å få skrive sammen med Don Boyett og Nick Cooper. At jeg er i ferd med å skrive en management kontrakt var heller ikke på "to do" lista. Så tilfeldighetenes mål er oppfyllt.

Når det kommer til inspirasjon syns jeg L.A. er en merkelig by. Det er veldig inspirerende å være der for strengt tatt "alle" jobber med noe kreativt innen underholdningsbransjen. Enten det er film/tv eller musikk. Det ser også ut som om de fleste "får det til" på en eller annen slags måte og det virker som om det er lett å slå igjennom hvis du har et bra produkt. Man blir gira på å jobbe når man ser hvilke muligheter denne byen har å by på i forhold til forholdene jeg er vant til hjemmenfra.

Det som kan gå på inspirasjonen løs og fort knekke en helt i to er antallet flinke folk og ikke mins nivået på dem. Det sitter praktisk talt folk på gata og tigger penger med musikalske talenter jeg bare kan drømme om. Det er omtrent like mange band i L.A. som et er mennesker i Norge og de er alle sultne og mange av dem er grisedyktige. Har hørt noen artister her som rettogslett blåser hue av meg. En kan like fort føle seg både liten og dårlig som det motsatte. Kontrastene blir fort store og har hørt om folk som har slutta å spille etter å ha vært her. Jeg liker kontraster så det fikser jeg greit. Det viktigste er vel å holde fokus og det syns jeg sjøl at jeg har greid alldeles utmerket. Flinke Knut!

Kunne skrevet myye mere om alle disse tingene og en haug andre ting, men nå er klokka halv tolv og jeg har greid målet mitt. Selvfølgelig begynner jeg jo å våkne nå, men enn stann lyt skigar´n stå!

Oppsumering i en setning: En meget vellykka tur, opplevd masse sprøtt, fått mange nye kontakter og har spennende ting på gang i fremtiden, reiser tilbake om ikke alt for lenge men må bare skaffe til veie $480 ekstra først..

HAHA!! Jeg er stor gutt!!

Pakketur!

Nå er det den store pakke jobben som står for tur.. Begynte så smått i dag, og må i kveld, ikke så rent smått men faktisk ganske så reint stort og beint frem, pakke ferdig for jeg reiser i morra tidlig. Har jobba som en gal for å få den Wurlitzeren min til å bli sånn nogenlunde reiseklar. Betviler faktisk at den noen gang blir det, men vi får gjøre et forsøk, smile pent til dama bak skranken og håpe det beste..

Onsdag var jeg en liten runde og shoppa utstyr til det store prosjektet. Fant forskjellige typer stropper som både stropper fast kassa og samtidig utstyrer meg med et flott lite bærehåndtak. Hvit tape til å skrive "THIS SIDE UP"piler og "DOWN", sølv tusj til å skrive navnet mitt og til slutt to små hjul og 8 små skruer til å skru de fast med! Hurra! Lånte skrutrekker av naboen og badevekt av Roger, veide det hele og så skrekkslagen på at pila nesten stoppa på 45 kilo. Den helt absolutte maximale grensa for hvor tungt det kan være SELV OM man betaler overvekt. Tror den trenger en liten bønn med hjelp ovenfra, har nemlig stappa et par sko inni der i tillegg, så det kan nok hende vekta sier både 46 og 47 kg, ihh..! Men den er veldig fin da, med all teipen...

Har brukt siste uka til å shoppe litt. Min gode far på Toten gav meg et ganske hyggelig, men kortsiktig lån, slik at jeg kan fråtse de trivelige prisene. Er stolt eier av en ny iPod video 60GB svart, en YAMAHA MG16/6FX mixer (!), en liten søt sak til pianoene mine som kan kalles live sampler plus en tuner i go´klassa. Det sier seg selv at jeg får det trang på vei hjem ja...

Ellers har jeg vært på kino og sett The legend of Zorro, og greide å snike meg inn først i køen på premiera til den nye Johnny Cash filmen "Walk the line" (hurra! løp å se!) og drukket mere øl med "samboer´n" min Amanda.

Hadde tenkt å shoppe litt mere i dag, julegaver og lignende, men jeg er på besøk hos ei dame for å jobbe litt med tekstene mine så det rekker jeg ikke. Ikke det altså, hadde sikkert vært plass til litt mere...

Oppbrudd og utbrudd!

.. litt utpå dagen tirsdag ringte Nick meg og lurte på om jeg ville være med en runde! Takk ja, sa jeg og traff han i Hollywood på en kafe som heter Miafee. Vi spiste litt før vi leide oss inn i et øvingslokale for å spille og synge litt. Jeg presenterte noen halvferdige ideer som han hjalp meg videre med. Han er også en veldig flink vokal trener så han lærte meg noen teknikker og triks. Senere traff vi Runar på en Brasiliansk restaurant på Sunset Strip hvor vi spiste og skravla resten av kvelden.

Onsdag skjønte jeg endelig at det for alvor var trøbbel i heimen da jeg møtte stua full av møbler som var på vei ut. Mannen i huset rett og slett flytter etter en litt lei episode lørdag kveld. Husker den festen jeg fortalte om? Drama, sjalusi, 20 sting i handa, eks kjærester, osv. Ikke noe vold inne i bildet, snille folk dette her, men bare litt uheldig med noe glass. Stakkars fyr, og stakkars MEG som plutselig satt her uten internettforbindelse!? Det var nemlig hennnes anvsar å betale regninga og hans datamaskin. Av annet vi kan melde er det vannlekkasje på badet og huset er solgt. Noen som har kjøpt u-sett hus i Venice?

Shaun (som mannen i huset som ikke er mann i huset lenger heter) og jeg stakk på biblioteket i Venice for å surfe der. Ingen tråløs linje i det biblioteket, som forøvrig så ut som det kom fra den kalde krigen ØST for Norge, men derimot i nabobutikkens bakgård. Veldig koselig å sitte der altså, men maskinen må være fulladet med strøm for det eksistrer ikke kontakter. Like greit å lade maskinen, ha palmer og rask tilgang til m&m´s i stedet for et nedlagt bibliotek med kontakter? Ikke helt nedlagt da, men det så bare sånn ut..

På kvelden reiste Margrethe og jeg opp til Hollywood til Hotel Café og hørte på en fantastisk artist som heter David Ryan Harris. Det må alle musikk interesserte sjekke ut! Sammen med oss var Lou og Betsy.

Da jeg kom hjem var det en litt trist Shaun som hadde latt flytting være flytting og åpnet ei Martini flaske. Syns vel jeg måtte hjelpe til og være en god lytter, da jeg hadde et par bud´s i kjøleskapet som så sårt ønsket seg et par bein å gå på. Det måtte de jo få? Jeg er da et menneske!

Torsdag var det å komme seg på nettkafe igjen før jeg stakk til Santa Monica og spiste litt. I rein hyrten og styrten stil ble det bråbestemt at "naboer" gikk på en kino oppe i Hollywood, så da var det bare å kaste seg rundt og bli med Bergenseren Stein og dansken Hans. Syk film, men veldig bra. Da jeg kom hjem den kvelden fant jeg "fargo" i hylla til Amanda, hun som fortsatt bor her, så den på mac´n min og sovna. Mege bra film det også. Den har stått på lista mi leenge og det var godt å få det overstått! Vel verdt å bruke to timer på skal jeg si deg!

Fredag var det samme prosedyre; komme meg på nettkafe, finne noe mat, (denne gangen sammen med Roger) Stein ringer og bråbestemmer kino i Hollywood, kaste seg rundt og reise. Det har nemlig vært AFI film festival i Los Angeles i helga og der viste de noen Norske filmer som vi syns vi måtte se. Deriblant "vinterkyss" som var en helt avsindig bra film! Løp å se! Den er året Norske Oscar bidrag, og fortjener å vinne. Den vant iallefall hovedprisen under AFI Fest i Los Angeles. Vel fortjent! Jeg måtte tilogmed felle en liten tåre der jeg satt. Emosjonell på mine eldre dager veit du..

Etterpå stakk vi på Sky Bar, Sunset Strip, der vi møtte bl.a. Margrethe, Nick og Runar.

Lørdag var jeg en tur nedom sjømannskirka for å planlegge gudstjeneste. Dansken Hans, Bergenseren Stein, Billy from Norway og Roger fra Drammen haika ned til Hermosa beach der de ratt hadde tenkt å drikke en øl eller to. Skal nevnes at vi hadde sett Norge tape 1-0 mot Tsjekkia på en av de engelske pubene i Santa Monica først. De serverte øl der også. Jeg kom litt for sent pga at jeg sov, men kan forklares med at det en noen timer tidsforskjell til Norge så kampen var ferdig kl 11 om formiddagen. Tidlig for en som bryr seg like mye om fotball som... husker ikke, så lite bryr jeg meg faktisk..

Lørdag kveld var bedt med på konsert med Robert Wells på Kodak teathre, men det skjedde noe kluss med bilettene så jeg stakk hjem. Der jeg fant både han og hu foran tv´n med enda ei flaske Martini og stua fortsatt full av møbler. "Det var da dom vart venner att" tenkte jeg, men i dag var møblene borte. Tilogmed møblene på rommet mitt har forsvunnet så nå sitter jeg her med mac´n på fanget og klærne på gulvet. Det ble uansett så gode venner at jeg har fått igjen internett da, men det er alt jeg har bortsett fra en madrass og to stoler.

Opp kl 09.00 søndag morgen for å spille Gudstjeneste, tungt å stå opp, men veldig hyggelig å delta. Margrethe og jeg stakk deretter til San Diego for å høre Robert Wells, (han jeg gikk glipp av dagen før) før vi kjørte Runar på flyet. Av helt uvanlige mystiske grunner lå det to billetter til oss i døra, vi smilte og gikk inn. Veldig bra konsert, flink til å spille piano, flinke til å synge, og gode musikere generelt, gode stoler og et fint teater. Hilste bl.a. på Peter Jöback etterpå.

I dag har jeg spist frokost med Margrethe og jogget en time på stranda. Altså, jeg VAR på stranda en time, om det var effektiv jogging hele tiden kan sikkert diskuters, men jeg var da iallefall på beina hele tiden...

Forresten, nå oppdaga jeg at jeg plutselig har fått masse plass i SKAPET mitt! Da kan jeg jo kanskje vurdere å henge klærne som ligger på gulvet der?

..formsvingninger..

En kjapp oppdatering:

Fredag satt jeg nok en gang å rabla litt musikk, det er jo liksom jobben min her da, før Margrete og jeg stakk og spiste litt kjapp mat før vi traff Runar og Chris. De skulle på kino, Margrete var trøtt så hu reiste hjem, men jeg slengte meg med på guttefilm. Jarhead, og handler om militæret og Kuvait krig. Det eviggamle plottet som går fra offiser som skriker til rekruttene, via trening, sakte bli mann, komme i krigen, se folk dø, komme hjem og ha psykiske problemer. En uendelig historie som gjenfortelles med jevne mellomrom, men alikevel en ganske bra film tross sjangeren syns nå jeg. Problemet er vel litt mere sjangeren kanskje? Har aldri vært i militæret jeg så det er kanskje det, men har sett filmen før. Ikke noe nytt under solen, men en veldig bra film alikevel da.

Kjørte meg litt bort på vei hjem, havner seff i downtown når man kjører seg bort her i byen. Det er det stedet du ikke skal være om natta. Men det gikk bra, selvfølgelig!!

Lørdag stakk Margrete og jeg på stranda og jogga litt, tok noen armhevninger og gikk å kjøpte en stooor is på cold stone etterpå!
Var bedt på fest sammen med de jeg bor hos, så det gikk hele kvelden og natta. Morro ja! hurra!

Søndag var jeg veeldig tidlig oppe for å kjøre til San Pedro og delta på gudstjenesten i sjømannskirken der. Det var gøy sjøl om jeg led av noen ettervirkninger fra kvelden før, dog ikke slike ettervirkninger som room-maten min, han måtte sy 20 sting utpå natta. Spillte nesten alle sangene jeg kan sammen med ei dame som heter Miriam på fiolin. Skal gjenta suksessen neste søndag, men da har vi ikke noe reportoir...

Når det gjelder room-maten min så hadde han vært uheldig og fått knust noe glass og kutta hånda si stygt. Ble selvfølgelig jagd av vaktene og sraya med pepperspray etterpå. Gørrt. Dama hans var heller ikke særlig blid, så det var en deprimert mann jeg møtte her søndag ja... Jeg gav han ei pakke Ibux og forklarte om blandingsmisbrukets gleder.

Etter Gudstjenesten stakk jeg på Venice beach og var med på den ukentlige volleyballen som skandinavierene holder der. Føle seg litt levende igjen! Røre på kroppen sin! Godt! ...påfølgende fest og fjas... også veldig stas!! Hurra!

Mandag brukte jeg faktisk ganske lang tid på å stå opp, au, men når det var gjort tok jeg meg en laaaang joggetur på Venice beach igjen. Jogga helt fra Venice pier til Santa Monica pier og tilbake! Stolt ja. Det minner meg på at jeg forresten har et snart uutholdelig behov for å lære meg å surfe...

Etter jogginga var jeg med til et studio i Valley´n der Nick jobba med mixen til den nye plata med Jackob Lutrell. Det hørtes kjempebra ut! Engineer London Thompson. Vi gikk å spiste på en Brasiliansk restaurant etterpå, Margrethe, Nick og jeg. Skravla som vanlig om masse rart og spiste masse godt! God amerikansk kjukking mat! Hmmm, burde vel ha jogga litt igjen snart...

Preachers and exterminators!

Jeg våkna av klokka mi som viste 9.00 onsdag morgen. Skadedyrutdriveren skulle komme kl ti og da var det best om man var et annet sted for å si det sånn. Et kvarter senere hørte jeg susing og fikk øye på en mann utefor vinduet mitt med gassmaske og sprøytekanne. Nei harr´u sett! Han var tidlig ute gitt...

Kasta sekken på ryggen og gikk nedover Main Street og havna tilslutt på stranda der David Hasselhoff og damene holder til. Jeg gikk helt til Santa Monica, gikk innom ALLE butikkene i 3rd street promenade før jeg havna på en hyggelig restaurant der de hadde en relativt god pasta men med brent kylling. Tok taxi hjem, da var vel klokka nærmere fire, sovna som en stein.





Av gevinster kan jeg melde om ei ny lye jeg fant i ei brett (surf/skate/snow) sjappe på main street og en slags bæssfar aktig genser jeg fant på Abercrombie & Fitch i 3rd Street. Lua er ei slags grønn militærlue ikke ulik de man får på H&M om dagen men selfølgelig en ganske ulik pris og seff deretter mye hippere! At det er et skate brand kan du se av at kommunist-stjerna er bytta ut med et grafittiaktig "flip" nede i venstre hjørnet. Fornøyd? ja.

Abercromie & Fitch var noe Gjøviks motekonge Kim Tarek anbefalte meg å sjekke ut før jeg reiste. Takker for tipset! Det var et bra et ja..

Våkna litt utpå æftan med dundrene, men forbigående, hodepine. Sender en takk til Weifa AS - Oslo. Satt og skrev sang helt til Margrethe ringte og ba meg karre meg ned på World Café i Main street for å treffe hu og noen folk i en feiendes fart. Lånte min "land-lady´s" sykkel og satt å venta over en time. På world café. So much for den feiende farten ja, men når de endelig kom var det veldig hyggelig! Det var Margrethe, en predikant som heter Runar og en skuespiller som heter Chris. Det var MEGET hyggelig, selv om jeg lider av en slags "predikantskrekk" som til tider mest minner om et slags fobi. (Noen som forresten veit om det finnes et latinsk navn på det?) Uansett, bra med folk som kan være med på dempe min frykt, og Runar er nå inne på lista over predikanter jeg ikke er livredd.

I går satt jeg også å rabla litt musikk fra morran av, før Roger henta meg hjem til han for å legge litt vokal på ei låt han har skrevet. Etterpå kjørte han meg til Margrete for vi skulle på et seminar om musikkbransjen. Det vi lærte da er at seminarer om musikkbransjen fort kan bli avlyst i siste sekund. Vi trengte litt mat etter å absorbert all lærdommen så vi stakk og spiste sammen med Nick. Veldig hyggelig å møte Nick igjen. Har ikke sett han på et par uker så det var stas. Skravla veldig mye om løst og fast, og havna tilslutt alle tre hos Margrethe og så "lost in translation". Tok taxi hjem og sovna. Skal ikke være filmannmelder her nå, men vil bare si jeg er meget imponert! Man må kanskje være opp imot gjennomsnittet filminteressert for å ha utbytte av den, men hvis du føler deg mere avansert enn "syns jo titanic var bra" så gå å sjå!

Mitt liv i Venice!

Det er så digg veit du!
Første som skjer er at dassen tetter seg. Jeg er jo seff litt smånervøs for at disse folka jeg ikke kjenner skal våkne av at jeg kommer rett fra fest i et rar t-sjorte det står rare ting på norsk, (kom bare ut å lek, just don´t feed the monkey) full av sand, øl-ånde, rart hår og et piano under armen mens jeg drasser inn en gedigen koffert ettermeg og skal flytte inn i deres lune lille hjem i idylliske Venice. Neida så, joa det går greit. Etter å ha fyll opp enda en gang, og enda en gang sånn at det står vann helt til kanten, og hvis du har vært i amerika så veit du hvor mye vann der er i dassen der, sier det bare sccccloourp og alt forsvinner. Sove nå...! zzzz

Våkna i går litt tufs og tenkte jeg skulle vaske litt klær i mitt nye bosted. Putter sokker og underbukser inni, skrur på etter beste evne, setter meg til å smurfe litt, hører det drypper, skjekker hva som skjer og hele kjøkkenet er en eneste stor swimming pool... Det var da jeg fant ordboka mi og slo opp "gulv-fille" og fant ut at det heter "måpp" på amerikansk, fant moppen, fylte opp ei hel bøtte med x-vaskemaskinvann, fikk besøk av Roger, reiste og kjøpte wurlitzer (endelig) og bar den inn. Happy Halloween!

Halloween fest ble det ikke noe av. Gikk en runde på Abbot Kinney, som er liksom hovedgata i Venice, men var ikke i mood, så jeg gikk tidlig til sengs, eller luftmadras´s heter det vel. Den er skikkelig digg den ass! Je mener, amerikansk inflatatable air mattress? Hva trur du?

I dag kom Roger også en tur innom og vi stakk på Venice beach, selve gata. Ikke selve stranda med sand, men der sanda slutter er det ei skikkelig kul gate med masse rart. Fikk oss en bedre middag og en rusle tur i sola! Digg!

Må jo bare legge til at folka jeg bor hos er sinnsykt bra folk da! Det med vaskemaskinen hadde akkurat blitt slik og huseieren skulle komme i dag og fikse det. Stoore beklagelser! Fikk en stor og fin e-mail i dag av de der det står at jeg ikke skulle være redd for å spille musikk eller "føle meg på besøk" på noe måte! Du bor her like mye som oss sto det! Det er jo strålende ja! Tror dette blir fint jeg!



Nok en gang et rævva mobil bilde, men det får duge for denne gang! Dette er jo bare 5 min å gå fra meg så kan hende jeg får noen skudd etterhvert! Kanskje jeg skal ta en fotosafari i morra??

Fredag sjekka jeg ut av hotellet, GODT!! Margrethe satt en form for "barnevakt" hos ei norsk jente som heter Kim i helga. Jegg måtte ligge der fordi rommet mitt var ikke ordetlig klart før lørdag, så vi etter en morsom middag med morsomt drikke, leide oss en morsom film, som vi så i dette fantastisk store og morsomme huset i Santa Monica på en ganske gedigen flat screen.

Vi så forøvrig "a lot like love" med Aston Kutcher og jeg vil vel si det var en bra film på tross av at jeg hater romantiske komedier. Denne filmen var faktisk enda mere romantisk enn komisk og på enn sånn måte som tilogmed JEG syns var litt romantisk til tider. Det får vel ikke meg til å hate det noe mindre akkurat, men det var en bra film.

Lørdag var vi å henta Kim på skolen, smurfa litt rundt og havna på ei spesiell is-sjappe tilslutt. Selvfølgelig etter vi hadde spist litt god mat, igjen. Men den is-sjappa ass! Hadde det vært noe lignende i Norge hadde man tjent gryn for å si det sånn! Mine to søstre hadde iallefall vært stamkunder!

Må melde om at Margrethe skulle innom og fikse tå-neglene sine på en manekyr salong og jeg hang på slep. "Manekyr for that guy" sa Margrethe og før jeg visste ordet av de satt det ei koreansk dame og pella død hud ut fra fingertuppene mine. Ganske digg når alt kommer til alt, men jeg kom ut igjen med negle lakk da... Ja, nei..!


I dag har vi vært i kirken der Margrethe synger. Måtte reise tidlig så jeg var overnattingsgjest i huset til Kim i natt også.
Etter det var vi på stranda og spillte volleyball. Hver søndag kl 14 samles det en gjeng skandinaver og spiller volleyball på Venice beach til mørket kommer og tar over. Ganske bra tradisjon. Etter det tar den lokale baren ansvar, gir oss mat og øl, og deretter tok en fyr som heter Svein og kommer fra Bergen ansvar og forer oss med Jacuzzi! Boblebad.

Hvilket bringer meg til nåtiden. Jeg fikk dermed ikke "sjekka inn" i huset der jeg bor før ett og et halvt døgn på etterskudd, kl 11 på kvelden og de hadde lagt seg! eh! litt flaut, men de påstod at de bare så på tv! Snille folk tror jeg ass!!

Nå skal jeg legge meg! God natt!!